lørdag 15. juni 2013

Ut på tur, aldri sur!...
....hetes det, men sjøsjuk er fremdeles lov å være!
Etter ei heseblesende uke med 10 og 12 timers innsats hver dag, på båten som nå heter Horisont, var skuta endelig klar for dåp. I skumringen på en regntung tirsdag kveld ble hun døpt i ekstra kvalitet kaffi, siden vi ikke hadde fått tak i Champagne. Ei krus for å ta bort det gamle, med ordene "Fra denne dag skal du ikke lenger hete ..... .....". Så ei krus for det nye navnet, med ordene "Du døpes herved Horisont!"
Stuerten og Matrosen stemte i "Måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap på alle hav!"
Direkte etter dette startet jeg motoren og mannskapet kastet loss, vi vinket farvel til de eneste som var i nærheten, et par som bodde på nabobåten. Vi la ut fra Ulsteinvik Marina under duren fra Horisonts Yanmar dieselmotor. Jeg hadde opprinnelig tenkt at vi skulle heise en fire meter lang norsk vimpel, svinge inn i bukta hvor heimbygda mi, Moltustranda ligger. Men det var seint, mørkt, kaldt og vått.
Jeg ringte min søster Merethe og min svigerinne Siri for å si hade, Siri så oss avgårde fra stuevinduet på Moltustranda der vi motra forbi Flåvær på vei mot Stadhavet.
Inge, stuerten ombord, gikk tidlig å la seg nede på benken i salongen og ble naturligvis sjøsyk. Skipperen, meg selv, holdt ut noe lenger. Vi hadde motvind som dreide mot oss hele veien rundt Stad. Når vi etter hvert nærmet oss Silda måtte skipperen også gi sin andel til Kong Neptuns krabber. Johannes, Matrosen, hadde vakta, han var vel ikke lysten på å gå på frivakt, når stuerten lå på alle fire og kjørte den store hvite porselensbussen og skipperen stod å brekte seg over pushpiten. Vi går inn Ulvesundet i en flau bris og kjenner den svake varmen av sola i ansiktet. Horisonten setter baugen inn mot gjestehavna i Måløy. Stuerten kvikna fort til og etter at vi er vel fortøyd, står han i byssa å steker egg og bacon. Etter frokosten går stuerten og matrosen på butikken for å handle noen få ting og etterpå går vi alle ut i sola og att på hekken limer vi på ordene:



HORISONT


HERØY - NORWAY 




Skuta har fått sitt navn!


Vi kaster loss og motrer under broen som går over Måløysundet, videre stikker vi kursen sørover mot Skatestraumen. Motvinden følger oss også rundt Hornelen. Vi durer videre ut Frøysjøen før vi svinger sørover mot Florø på østsiden av øya Hovden. Matrosen vil ta frivakt og ber stuerten om å ta over. Jeg ligger å døser i forpiggen, når jeg merker vi krenger, jeg åpner navigasjonsappen på telefonen og ser at vi går feil vei. Johannes forteller senere at det gikk kaldt nedover ryggen på ham når han hører jeg sier desse ordene til stuerten: "Inge, skal du til havs? Du går feil vei og du he nettopp gått over ei 4,5 meters grunne!"


Vi snur båten og setter kursen mot Florø. Etter en times tid legger vi til kai i Florø Gjestehavn, neste post på programmet er middag på lokal pøbben. 


Neste morgen banka stuerten på døra til forpiggen, etter nok en gang å ha steikt egg og bacon til oss. Etter frokost besøkte vi Dagligvarebutikken og Solheim Diesel(båtutstyrsbutikk), før vi igjen fant skuta og satte kursen vestover. Vinden var tverrskips og vi satte 60% genoa og fullt storseil, vi seiler inn langs fjellet på Skorpa. Etter en stund krenger vi vel mye og jeg sier til karene: "Det e vel på tide å reve", noe matrosen og stuerten sa seg uenige i.
Men når vi broachet la skipperen ned lova. "NO REVA VI!" Vi tok to rev i storseilet og rulla inn genoaen litt til. Vi broacha igjen og så en gang til. Når vi broacha opp mot fjøresteinane for tredje gang på rappen, ropte ej: "Start motoren og ta inn seila!"
Vi gikk for motor langs land i fallvinder på, i hvert fall, full storms styrke, og lurte en stund på å gå inn å ankre opp i Æsøysundet, men når vi passerte Skorpa, så vi at vinden spaknet til en sterk kuling eller liten storm. Vi visste at vi ville få vinden på låringa når vi runder de ytterste grunnene og stikker mot sørvest og at bølgene ikke ville bli særlig store i fralandsvinden. Gribfilene(Metrologiske rådata) sa at vinden ville avta om en time eller to, så vi fortsatte.
Men vinden fortsatte å blåse hele kvelden og til langt på natt. Jeg våknet brått av et høyt, men litt dumpt smell og gikk ut for å sjekke, matrosen var på vakt og fortalte at det var en bølge brøt rett inn i hekken å fylte cockpiten og at han hadde stått med sjøvann til knærne.
Nede i salongen er det kun den vesle kartbordslampen som er tent, jeg går akterover og finner byssa på styrbord side. Byssa er L-formet, den ene delen går langs skutesiden. Kjøla er nedi benken, jeg står på lyset over benken, åpner luka og tar ut en flaske Coca Cola. Jeg tømmer litt i et glass og setter det på oppa komfyren som svinger frem og tilbake med båtens bevegelse. Jeg tar det jeg trenger for å smøre en brødskive. Det er to oppvaskummer i den andre delen av byssa som stikker inn i mot senter av båten, her står jeg å spiser skiva mi.
Rett foran meg ligger Inge på benken, selv i det vesle lyset fra kartlampen er det lett å lese ham i det grønnbleke ansiktet. Den ordinære Inge er en høy mann, alltid i virksomhet, full av liv og energi. Det er noe urovekkende over å se ham ligge der med hule kinn. Han ligger for det meste urørlig, vel så urørlig som en liten båt tillater, der den danser i vei over de seks meter høye bølgene.
Ute står Johannes å styrer. Vi har autopilot, men han synest nok det er greit å ha noe å styre med der han står og speider ut over havlandskapet. Det er ikke første gang han er ute å seiler, han har selv hatt seilbåt engang og det faktum at han som syttenåring mønstret på i handelsflåten, ser jeg også på mannen til rors. Det er mange år siden han mønstret av nå, og han påstår han er rusten, men det jeg ser ut av plexiglassluka i nedgangen, er en mann i sitt rette element.
Jeg tar glasset, spiser siste biten, drikker opp colaen og rusler frem i forpiggen. Bak døra står støvlene mine med seilbuksa rundt anklene, jeg stikker føttene nedi og drar på meg buksa. Fordømt lettvint, jeg elsker det. Inne i salongen er bordet heist helt oppunder dekk, den tørre lufta fra dieselvarmeren stiger rett opp fra hullet under benken. Jeg tar jakka mi som henger under bordet, jeg stikker armen inn og tenker at frivakta burde være den doble av rorvakta. Men jeg slår tanken fra meg når jeg ser ansiktet i enden av benken.
Det er to ting den kroppen ikke vet han skal være glad for. Det at vi seiler unnavind og ikke kryss, og at vi har vinden inn fra babord.
Jeg tar hanskene fra stolpen under bordet, går til nedgangen skyver opp luka og roper "Då kan du ta frivakta di!"
Jeg styrer en stund, borte i den mørke horisonten ser jeg lysene fra Friggfeltet. Vi har god bør og et par timer senere har jeg de to plattformene på babord side. Jeg vekker Inge og forteller om plattformene bare et par nautiske mil fra oss. Han har lyst å se den vesle byen i havet. Han setter seg opp og beveger seg mot nedgangen, men underveis styrter han inn på badet i ærend av Neptuns krabber. Når han kommer opp, ser han raskt på plattformene før han igjen finner benken. Jeg var selv uggen i magen da jeg holdt på nede under dekk, men så lenge jeg får stå her i kulingbygene å styre, klarer Neptuns grønne hester ikke å få taket på magen min. At vinden har spaknet litt hjelper da også, og med stiv til sterk kuling har vi fortsatt god driv i skuta. Det å stå atte på hekken å ri bølgene som en cowboy, veivende i lufta med en imaginær hatt i den ene hånden og den andre med et godt grep om rattet, gjør at tiden går fort.
Det er på tide å purre matrosen og få seg tre nye timer i køya.
Yeehaw!
Neste dag har vinden løyet ytterligere og det er på tide å tvinge stuerten på dekk, Inge(n) blir bedre av å ligge i horsontalen på en benk under dekk. Frisk sjøluft og en krisp horisont er tingen, frem på dekk er bedre, men cockpiten holder for nå. Nede i byssa står Matrosen og koker, i går laget han Mår i brød og i dag er vi sofistikerte med pølse og stappe. Stuerten er ikke kokekyndig ennå, ikke får han pølser heller. Han er på brød og vann til magen har satt seg.
Neste morgen motorseiler vi, vi har ikke nok vind og utpå ettermiddagen er det havblikk og ikke et pust fra vinden. Jerngenoaen rusler og går, vi gjør syv knop bortover det speilblanke havet. Inge er tilbake i vigør, de grønne hestene er borte og middagen er snart på bordet.

Vi sitter prater utover kvelden, solnedgangen er vakker og forventningene er høye. Utpå natta ser vi de første lysene fra Wick i vest og Frasierburgh i sør, Skottland er i sikte. Men vi har ennå langt igjen, vi har ikke engang entret Moray Firth, som bukta heter. Selv når vi har kommet innenfor de to oddene, har vi cirka 12 timers seilas igjen, en distanse på over 70 nm. I grålysningen ser jeg mengder av gule Gorsh busker, de setter sitt preg på landet, der de stikker sine gule flammer her og der i lyngheiene. Stuerten og matrosen er også oppe nå og står å speider mot Inverness.
I halv åtte tiden nærmer vi oss Kessok Bridge, og jeg går ned under dekk for å kalle opp slusevakta ved Clachnaharry sjøsluse på VHF'n. Der svarer en kraftig skotsk aksent og sier at vi må belage oss på et par timers venting på tidevannet, jeg kvitterer mens vi siger mot broen. Motoren rusler på halv fart i det vi passerer under. Vi kunne ha ankret opp mens vi venter, men å få stå her alene bak rattet og ta inn den duggfriske morgenen, er en ren nytelse. Litt lenger fremme slår jeg ned på tomgang i forover og vi står nesten stille i bakevjene langs land, jeg går så nær fjæra som jeg tør. Kanskje vi når frem og får ta en titt på seilbåtene som ligger i bøye, før vi blir kalt opp, det er bare en tre-firehundre meter frem til dem.
Stuerten og Matrosen holder på med frokosten, og jeg koser meg!




søndag 28. april 2013

Ny seilas!

Sommerens vesle utfordring... 


...blir en seilas fra Moltustranda, Norge til Puerto Mogan, Kanariøyene.


Jeg skal sammen med venner seile SY Horisont, en Jeannau på 35 fot fra Sunnmøre til Gran Kanaria, en distanse på 2500 Nautiske mil!


Dette blir kjekt...og en god utfordring, for denne gangen blir jeg skipper på skuta.

Nå har jeg en fordel i å ha seilt en stor del av ruta før. I September 2012, seilte jeg som mannskap fra Mjølstadneset(over fjorden fra Moltustranda) med SY Skyline, en 2010 Hanse 54.
Ruta vi tok sist høst, blir omtrent den samme som den jeg har valgt å ta når vi starter på 17 eller 18 Mai. Den går som følger, fra Moltustranda stikker vi vest mot Svinøy fyr, det er mange år siden jeg sist var nært opp til denne øya, så jeg tenker vi nytter sjansen når den så fint presenterer seg. Ved Svinøy settes kursen til 224.5° og drøye 400 nm senere er vi i Inverness, den eneste norske oljeinstallsjonen vi kommer til å passere nært er Kvitebjørn plattformen, så da får vi se min brors arbeidsplass... på avstand i alle fall...

Mannskapet mitt blir min gode kamerat Inge Eidem og vår felles venn, Johannes Kristiansen. Det blir  også rom for andre også på enkelte etapper.


Ved Inverness entrer vi Caledonian kanalen, først inn i Clachnaharry Sealock, deretter forbi en svingebro for jernbanen og opp en sluse. Da legger vi til ved Seaport Marina og tilbringer første natt der. Deretter går det sluse etter sluse, med tre Lochs(innsjøer) i mellom, den mest kjente er den famøse Loch Ness, hjemmet til sjømonsteret Nessie! En uke og 21 sluser senere, går vi ut av Corpach Sealock, nær Fort William og seiler ned Loch Linnhe mot Irskesjøen.


Ned mot Irskesjøen planlegger vi noen timers stans i Oban, før vi seiler mot Crinan og entrer Crinan Canal. Dagen etter går vi gjennom kanalen og entrer Firth of Clyde, og med det også Irskesjøen.

Vel inne i Irskesjøen er planene litt løsere, et stopp på Isle of Man er en definitiv destinasjon. Dublin er en kanskje, den neste sikre havnen blir Brest. Men det blir nok likevel mange interessante havner mellom Skottland og Frankrike.
Vi seiler videre fra Brest til La Coruña der vi bytter mannskap, eieren og hans familie blir nytt mannskap på seilasen videre sørover langs kysten av Spania og Portugal, før vi dreier sørvest mot Ilha do Porto Santo og Madeira. Etter en ukes tid der setter vi seil mot Puerto de Mogan hvor jeg mønstrer av...

For denne gang.....





This summer's little challenge ...


 ...will be a voyage from Moltustranda, Norway to the Canary Islands off the westcoast of Africa.

I'm going sailing with friends aboard SY Horizon, she is a Jeannau Sun Odyssey 35 from Sunnmøre to Gran Canaria. A distance of 2500 nautical miles!

This will be fun ... and a good challenge, because this time I'll be the captain of the yacht.
I have an nice advantage in having sailed a large part of the route before. 
In September 2012, I sailed as crew from Mjølstadneset (across the bay from Moltustranda) with SY Skyline, a 2010 Hanse 54. The route we took last fall, is about the same as the one I have chosen to take when we start at 17 or May 18. 

It goes as follows, from Moltustranda we head west out to Svinøy lighthouse, many years has gone by since I last was close to this island, so I think we'll use this opportunity as it sonicely presents itself to us. By Svinøy(pig island) we'll be heading 224.5 ° and roughly 400 nm later we'll be in Inverness. The only Norwegian oil installation we are going to pass close to will be the Kvitebjørn platform, so this time I'll also get to see my brother's workplace...   at a distance at least ...

My crew will be my good friend Inge Eidem and our mutual friend, Johannes Kristiansen. There is also room for others at certain stages.

Upon arrival in Inverness, we'll enter the Caledonian Canal, first lock is the Clachnaharry Sealock, then past a railway swingbridge and another lock. Then we dock at the Seaport Marina, where we spend the first night. Then one lock after another, with three Lochs (lakes) in between. The most famous being the infamous Loch Ness  home of Nessie the sea monster! One week and 21 locks later, we'll motor out of Sealock Corpach, near Fort William and sail down Loch Linnhe.

Down towards the Irish Sea, we plan a few hours stop in Oban, before we sail towards Crinan and enter the Crinan Canal. The next day we go through the canal and enter the Firth of Clyde, and with this also the Irish Sea.
Well into the Irish Sea the plans are a little looser, a stop on the Isle of Man is a definite destination. Dublin is a maybe, the next certain port is Brest. But there will probably still be many interesting ports between Scotland and France.
We sail from Brest to La Coruna where we will change the crew, the owner and his family being the new crew on the sail south along the coast of Spain and Portugal. We turn south towards Ilha do Porto Santo and Madeira. After a week there we set sail towards Puerto de Mogan where I'll be signing off...

For this time .....



.

onsdag 5. september 2012

For all of you that is not Norwegian!

All articles are written 
in both Norwegian and 
English!

(Except for a couple that is in english only). 
Pictures is to be found as slideshows, on the left side of my blog. You are altso very welcome to leave your comments or questions.
Click the Norwegian flagg for a surprise. ENJOY!

mandag 9. april 2012

Boktips. Book tip.

Boktips! Sommeren 2009 seilte jeg som 1st Mate en Amerikansk 52 fots seilbåt ved navn Maryam. Turen gikk langs Vikingruta fra Bergen til Newport USA. Når vi kom til den lokale seilforeningens brygge i Reykjavik, Island, så vi en liten båt med blant andre det amerikanske flagget. De fleste ombord proklamerte at de umulig kunne ha kommet helt i fra USA i det knøttet av en båt. Jeg, på den annen side, hadde vokst opp med Ragnar Thorseth i nabobygda. Med tanke på Ragnars fantastiske eventyr, mente jeg at det ikke skulle være umulig at de hadde kommet den lange veien. Så snart vi hadde fortøyd Maryam, gikk vi over til båten. De andre fortsatte å diskutere... Plutselig så vi bevegelse, først så vi et ansikt komme fram fra et surfboardcover, så et fra under en pressenning... Det var Ralph og Bob Brown. Og de HADDE seilt på egen kjøl fra Florida....Vel... Det er vel ikke helt rett: For det første hadde de ikke seilt, men gått for motor(15 og 140 hk utenbordsmotorer). For det andre hadde de ingen kjøl... Båten var og er firkantet og flatbunnet, og bare 21 fot! Gutta hadde hatt en fantastisk, kald, strevsom og tidvis dramatisk tur, og de var bare kommet halveis.... Selv skulle vi seile videre til Grønland, Canada og USA. Og selv om også vi oppleve litt dramatikk, var det for oss hverken særlig strevsomt eller kaldt. Og når vi kom til Newport, Rhode Island, hadde vi hatt en fantastisk tur. Vikingruta til USA kan jeg varmt anbefale.... Vel....du bør kanskje vurdere ei litt større skute enn Bob og Ralph sin...... Les boka!!! http://www.amazon.com/dp/1463725272/ref=cm_sw_r_fa_dp_V4AGpb00PEBS6 Book Tip! In the summer of 2009, I sailed as 1st Mate aboard the 52 foot American sailboat Maryam. The trip went along the Viking Route from Bergen Norway, to Newport USA. When we arrived at the local sailing club's dock in Reykjavik Iceland, we saw a small boat with among others the American flag. Almost all onboard proclaimed that they could not possibly have come all the way from the United States in the that little nutshell of a boat. I, on the other hand, had grown up with Ragnar Thorseth in the neighboring village. Given Ragnar's amazing adventures, I thought it would not be impossible that they had come a long way. As soon as we had docked Maryam, we walked over to the boat. The others continued to discuss ... Suddenly we saw movement, first we saw a face appear from a surfboard cover, then one from under a tarpaulin ... It was Ralph and Bob Brown. And they HAD sailed on they're own keel all the way from Florida .... Well ... It's not quite right: Firstly, they had not sailed, but motored (15 and 140 hp outboard motors). Secondly, they had no keel... The boat was as square as it was flat-bottomed, and only 21 feet! The guys had a great, cold, arduous and sometimes dramatic trip, and they were only half the way .... Although we would sail on to Greenland, Canada and the United States. And even though we experience a bit of drama, it was for us neither particularly arduous or cold. And by the time we arrived in Newport, Rhode Island, we'd had a fantastic trip. Sailing the old Viking route to America or the other way to Norway, is something I can recommend highly.... Well .... You might want to consider a slightly larger vessel than Bob and Ralph's ...... Read the book!

tirsdag 27. september 2011

Trivelige og lærerike dager i Rhode Island!


Her på USA's østkyst er det fredelig om dagen. I dag har jeg vært på besøk hos Monika og John, og familien deres. John er amerikansk og Monika er svensk, de inviterte meg til middag basert på en fem minutters samtale på Newport Boatshow. På menyen står selvsagt Kjöttbullar, og godt var det. Vi hadde en veldig hyggelig aften.
I går var jeg og min kamerat David ute på Søndagseilas med seilbåt- designeren og byggeren Ted Hood og sønnene hans. Vi seilte ombord i trebåten "Robin" fra 1958, den første båten han bygde. En flott Bermudarigget sloop med fine linjer og lavt fribord. Det var en varm, fin dag med 0-2 knops vind og motstrøm, vi seilte mest baklengs og sidelengs. Veldig hyggelig å få seile(Les: drive) med en levende legende innen Amerikansk båtdesign. Ted er en litt stillfarende, men veldig trivelig kar. Min kamerat David satt sammen med ham, mens han tegnet idéskisser av båter på komistripene i dagens avis.

Forrige helg var også fin, da besøkte jeg Newport Boatshow her i Newport, Rhode Island. I tillegg til å se mange fine båter og interessante utstyrs stander, var jeg heldig nok til å møte Lin og Larry Pardey kjent fra seilasene ombord i de motorløse båtene "Seraffyn" og "Taleisin", jeg møtte også skribenten Bob Bitchin som også er kjent fra seilmagasinet "Latitudes & Attitudes".
Jeg møtte også noen seilere som er i ferd med å bli kjent fra sine seilaser ombord i "Vicarious". Spencer og Kathleen Bailey har til nå laget en serie på fem DVD'er, der de i de tre første tar seg av alt som omhandler kjøp, utrustning og klargjøring til seilas av deres båt.
Tre lærerike DVD'er for noen og en hver som har en seilbåt, men kanskje enda nyttigere for folk som skal på langtur. De to siste omhandler deres seilas fra Miami FL, langs de større Antiller og de mindre Antiller som ligger strødd langs grensen mellom Atlanterhavet og det Karibiske Hav.
Spencer og Kathleen planlegger å seile rundt jorda, så vi har nok mange flere spennende DVD'er i vente fra dem og båten "Vicarious". Kan anbefales!http://sailvicarious.com/



Nice and educational days in Rhode Island!
Here on the US east coast I have enjoyed a peaceful day. Today I visited Monica and John, and their family. John is American and Monika is Swedish, they invited me for dinner based on a five-minute conversation at the Newport Boat Show. Kjöttbullar was obviously on the menu, and real good it tasted too. We had a very enjoyable and pleasant evening.
Yesterday my friend David and I went out for a Sunday sail with yacht designer and builder Ted Hood and his sons. We sailed aboard the wooden boat "Robin" from 1958, the first boat he ever built. A great Bermuda Rigged sloop with fine lines and low freeboard. It was a warm, nice day with 0-2 knots of wind and opposing current, we sailed most backward and sideways. Very nice to get the sail (read: drift) with a living legend in American boatdesign. Ted is a quiet, low key kinda guy, but a very nice fellow. David was sitting with him while he drew idea sketches of boats, on the comedy strips in the Sunday newspaper.

Last weekend was also nice, then I visited the Newport Boat Show in Newport, Rhode Island. In addition to seeing many fine boats and interesting equipment stands, I was lucky enough to meet Lin and Larry Pardey, known for their voyages aboard the unmotored boats "Seraffyn" and "Taleisin" I also met writer Bob Bitchin which is also known from sailingmagazine or rather cruising lifestyle magazine "Latitudes & Attitudes".
I also met some sailors who in the future will be known from their voyages aboard the "Vicarious". Spencer and Kathleen Bailey has now made a series of five DVDs, where the first three take care of everything concerning the purchase, equipping, and preparing to sail their boat around the world.
Three educational DVD's for anyone and anyone who has a sailboat, but perhaps even more useful for people who are preparing for a long trip. In the last two DVD's you'll come along on their sail from Miami FL, along the greater Antilles and lesser Antilles strewn along the border between the Atlantic and the Caribbean.
As Spencer and Kathleen is planning to sail around the world, we will likely be able to enjoy many more exciting DVD's from "Vicarious" in the future. I can easily recommend them! http://sailvicarious.com/

mandag 23. mai 2011

Barndoms farer / Dangers of childhood



Var mykje inne på sildoljefabrikken i Hansvika i barndommen.
Fulgte med på båtane, klatra ombord for å høyre kva fangst dei kom inn med, og kanskje få seg noke kjeks i messa. Men meir spennande var det vel å fare springande på gangplankar langs transportband og balansere rundt om inne i fabrikken, klatre på store fabrikk delar, opp på høge tankar, vraka bilar og kondemnerte kraner. Nei, vi trengde ikkje trehytter, vi karane hadde kranhytter.

Eg tenkjer foreldra våre var langt meir lykkelige i uvitenheita, enn kva dei hadde vore om dei viste kva vi dreiv med.
Dei viste kanskje litt, for eg vart teken ein gong, og fekk mej ein kraftig klaps på raua. Kanskje ei forklaring på kvifor vi ikkje skulle vere på sildoljefabrikken for hadde vore bedre. Vi syntes no ikkje i barndoms ukunne at det var farlig, og klapsen på raua lærte meg ingenting anna enn at eg ikkje måtte ferskast igjen....

Men at mykje av det vi gjorde var livsfarlig skjønar eg ettersom barn og ungdomms ukunna viker for livserfaring.




The factory in the picture was the largest fish flour and fish oil processing plant of its kind, in northern Europe. It was also my childhood playground.
I spent ages of time here as a kid, with and without my friends. Keeping up with all the new boats coming in, climb aboard to hear what kind of fish they had in their holds, visit the galley and maybe I'd get some biscuits from the cook.
But more exciting though was it to run on the gangways along the conveyor belts and balancing around inside the factory, climbing on big discarded factory parts, huge oiltanks, wrecked cars and condemned cranes.
Us guys... didn't need threecabins. Nope, we had cranecabins!

I think our parents were far more happy in the bliss of ignorance, than they had been if they knew what we were up to. Maybe they had a slight idea, I was cought once, and recieved a spanking. Perhaps an explanation, of why we were not supposed to be in the herring oil factory, would have served me better.
In our childhood ignorance, we thought nothing of danger. And the spanking learned me nothing other than not to get cought again ....
The understanding that a lot of what we did as children, really was extreemely dangerous, I started realize as the ignorance of youth gives way for the experience of life.

Bilda i S/V er fra femtitallet. The B/W pics are from the fifties.







torsdag 14. april 2011

From Norwegian newspaper BA:
Taking the "Viking route" home!

Vågen (BA): American, Beverly P. Head III have sailed alone from Alabama to Bergen. On the way back he will have company. I have been eight weeks on the water, and have sailed in the Caribbean Sea, Mediterranean Sea and the Baltic, Beverly explain.
When he stopped in Ulsteinvik in Møre and Romsdal for some basic repairs of the boat, he met Trond Hjertø.
-Beverly asked if I knew how to sail. After having heard of my experiences on the ocean, he invited me to come along, Trond tells. 

torsdag 27. januar 2011

Island, Reykjavik.

Vi så etter andre nasjonalitetsflagg, som en ofte gjør når man er på utenlandsfart. Ved Seilforeningen i Rekjavik havn, så vi et fartøy med amerikansk flagg. De fleste ombord avfeide fullstendig at dette fartøyet var kommet hit på egen kjøl. Selv ville jeg gjøre det samme...
Men....
Hjemme på Sunnmøre har vi en mann ved navn Ragnar Thorseth, en Eventyrer av rang. Han har selv i ganske usannsynlige fartøy seilt over store hav. Jeg var selv i min barndom, i fjæra, med på å plukke, frakte og så legge rund ballaststein på bjørkagreiner i selveste "Saga Siglar". En knarr som Ragnar fikk bygget. Dette vikingskipet seilte han med stor suksess jorda rundt.
Jeg ser på det lille grønne skallet foran meg, og jeg tenker at det sikkert ikke er umulig.
Men....

tirsdag 17. august 2010


BILTUR HELG!In English underneath.

Jeg hadde en flott helg takket være noen fremmede, som ei fremmede lenger er.

Jeg startet fra Hinckley verftet fredag kveld rundt syv. Jeg kjørte gjennom Massachusetts og New Hampshire før jeg endte opp Lewiston, Maine, hvor jeg hadde bestilt et motellrom for natten. Lørdag morgen dro jeg videre, jeg hadde sett et sted som heter Norway på kartet og ønsket å sjekke ut byen.
På min vei dit så jeg en stor racerbane fra veien og stoppet brått for å ta en titt. Jeg kjørte nedover en grusvei til noen tilhengere og bobiler, og kjørte ut til siden  på det første stedet jeg så mennesker. Jeg møtte Jeff og hans venner, som inviterte meg til å bli med ham og resten av teamet til pitstopp området. Jeg gav selvfølgelig et kvikt ja. Først ville jeg dra å besøke Norway og vi ble enige om et tidspunkt for å møtes igjen.

mandag 31. mai 2010

Syk i dag. In English underneath.

Vært kjempevarmt, må ha svetta flere liter i dag. Det er bokstavelig talt, ikke billedlig. Til tross for litt hodeverk haiket jeg til St. Jean for å finne noe mat, i Gustavia er kun de dyre spisestedene åpne på søndager. Var varm og haudeverkjen forverret seg så etter noe mat og drikke, gikk jeg like godt ut i sjøen for å kjøle meg ned.

onsdag 5. mai 2010

Karibien - St Barthelémy og øyene rundt! Uferdig! 
In English underneath.

Etter en behagelig seilas fra Bermuda, kommer vi inn mot Baie de Colombier i St Barth. Vi seiler ganske langt inn mot bukta, før vi starter Brummen. Det eneste problemet er at Beistet ikke starter.

onsdag 31. mars 2010



New York - Bermuda!In English underneath.


New York City: Var oppe i sekstida, vi har en grå dag. Frokost og klargjøring tar tid og vi kommer oss ikke avgårde før ut på formiddagen. Været er som sagt grått, vi har en dis som tar all glans av "Frøken Frihet", men jeg knipser da noen bilder likevel. Det regner heldigvis ikke, men vinden blåser oss rett på nesa, så noe seiling blir det nok ikke med det første. Vi blir forbikjørt av Staten Island Ferry på vår vei mot Verrazano Narrows. Det grønne monsteret durer villig på, og etter hvert passerer vi både tankere, containerskip og så denne broa. Verrazano Narrows Bridge er faktisk storebroren til Golden Gate, men er mindre kjent og i gråværet ser den litt unseelig ut, men likevel imponerende. Dønningene begynner å tilta ettersom vi kommer ut mot åpent hav. Vi durer utover, men dybden holder seg på 20-25 meter i flere timer.

tirsdag 23. februar 2010

Newport - New York City!In English underneath.

Søndag kveld løste vi tampene og forlot Hinckley Yacht Service ved Newport, Rhode Island, og satte kursen mot New York. Bortsett fra litt problem med autopiloten, har vi hatt en forholdsvis hendelsesløs tur. Etter å ha håndstyrt gjennom natta, fant jeg tidlig i formiddag feilen. Først etter å ha brukt halvannen time på å tømme stuerommet og skrudd ut alle skotta der nede, fant jeg feilen bak fire små skruer over kartbordet. Det var bare en ledning som hadde falt ut. Jeg brukte en drøy time på å få alt på plass i stuerommet, men var likevel mer enn bare glad for at autopiloten var reparert.

onsdag 10. februar 2010

"Enj litt trasige dag."(Sunnmørsdialekt)In english underneath.


I dag fikk vi endelig delen, som vi har ventet på så lenge. Hadde ikke før fått delen ombord, før jeg hadde et nytt problem. Jeg har ikke en gang fått åpnet pakken...."Nei...det he vore enj litt trasige dag."
Første jobb for dagen var å få litt vann i tankene, noe som jeg skulle ende opp med å bruke tre timer på.

lørdag 31. oktober 2009

Når en er i en seilerhovedstad er en dømt til å møte intressante menneker.In english underneath.
Det gjorde jeg i går.
Jeg traff en ungdom i lunchrommet her på Hinckley verftet, som introduserte seg som Zac, den yngste som har seilt solo rundt jorda. Han var sytten år da, nå er han atten og er her for å hjelpe å frakte hjem sin søster Abby's nye båt hjem til California. Abby er seksten år og når de har klargjort båten Wild Eyes, setter Abby selv sine seil for sin egen soloseilas rundt jorda.
Har lagt til noen intervjuer med Abby og Zac
Have added some interviews with Abby og Zac




fredag 16. oktober 2009

Sjøen har alltid fasinert meg,
og fjæra var min tumleplass nr. 1 i bardommen. Båter var også en del av oppveksten min, men det var alltid bare motorbåter eller robåter. Vi hadde en trebåt med en 6hk Yamaha på hekken, som jeg brukte mye fra 12 årsalderen. Enten alene, eller med venner på holmetur med telt, sovepose og pølser som vi svidde på et bål. Voksne var bare tilstedeværende via kikkerten i stua hjemme.                                                     Min barndoms båt.
Frihet under ansvar kaller en det nå til dags.

torsdag 15. oktober 2009

The sea has always fascinated me,
and the beach was my playground No 1 in my childhood. Boats were also part of my life as a kid, but it was always just motorboats or rowingboats. We had a wooden boat with a Yamaha 6hk on the transom, in which I spent many a time from I was about 12 years of age. Whether alone or with friends on islandtrips with tents, sleeping bags and hot dogs that we usually charcoaled on a bonfire. Adults were only present through binoculars in the our living room window. Freedom under responsibility, we call it nowadays.

tirsdag 25. august 2009

MOT ISLAND!

På vei ut mellom øyene så det ut som vi skulle få en rolig start på seilasen, og vi ville ha et mål på dette. David og jeg satte en 1,5 liters tom plastikk brusflaske på bordet i salongen, målet blir tiden det tar før bølgene får flasken til å falle overende.
Bev tok første vakt der vi seiler inn i solnedgangen. Jeg gikk på ved midnatt, jeg så et skip som gikk i noenlunde samme retning som oss. Flasken falt klokken 00.29 etter å ha stått stille i nesten tre timer i åpent hav. Absolutt en rolig start.
Klokken 07.30 loggfører Delphin dette: "J'adore etre au mer"

fredag 21. august 2009

Færøyene - de grønne klippene vest i havet. Del 2.


Dagen etter seiler vi rundt Kalsøy. Det er en lang men vakker omvei vi seiler, på vei til Klaksvik. Først går vi for motor ut mellom Eysturøy og Nolsøy, før vi legger kursen nordøst mot Mjovanæs. Derifra ser vi Botnstindur på sørenden av Kalsøy. Botnstindur gir meg assosiasjoner til byggverk på langt sørligere breddegrader, og jeg kommer opp med den usannsynlige teorien om at de gamle faraoene en gang har vært her. Det var kanskje her de fant inspirasjon til det som senere skulle bli pyramidene i solgudens land, Egypt.
Dette er selvfølgelig bare tull og tøysete filosofering fra min side. Man mener navnet Færøyene betyr "de fjerne øyene" eller saueøyene som vil bli "fåreøyene". Da norske vikinger kom til øyene i år 795, fant de irske munker bosatt på øyene. Munkene fant ingen innfødte å omvende og flyttet senere til Island. Siden munker ikke driver det man kan kalle bærekraftig utvikling med sitt sølibat, er det nærliggende å tro at norske vikinger stod for mesteparten av genbanken. Senere ble det spedd på med  irske og skotske gener, noe som gjør Færøyværingene til det flotte folkeferdet de er i dag.

Faroe Islands - the green cliffs westward. Part 2 

The next day we sail around Kalsoy("oy" is island). It is a long but beautiful detour we sail, on the way to Klaksvík. First, we motor out between Eysturoy and Nólsoy, before we head northeast towards Mjovanæs. From there we can see Botnstindur on the south end of Kalsoy. Botnstindur gives me associations to buildings on far more southern latitudes, and I come up with the implausible theory that the ancient pharaohs once have been here. Perhaps it was here they found the inspiration for what would later become the pyramids in the country of the sungods, namely Egypt. Of course this is just silly and trifling philosophing on my part. It is believed that the name Faroe Islands derrives from the far away islands or sheep islands witch will in nordic countries translate in to færøyene or the Faroe Islands.

lørdag 8. august 2009

Færøyene - de grønne klippene vest i havet.
In english underneath.

Det første vi gjorde om morgenen var å forhale Maryam fra vår plass ved siden av Nordlysid, når det var vel utført leverte vi flasken med Bourbon vi hadde fått med fra Bergen. Denne ble ærbødig overlevert til Kaptein Birgir Enni med hilsen fra mannskapet på Endavour Challenge. Deretter meldte vi oss som kapteinens slaver for en dag.  Birgir gav oss beskjed om påmønstring klokka 15.00.

torsdag 6. august 2009

NORDSJØEN OG FÆRØYENE!
En rolig overfart og steile grønne øyer.

Mandag 3 Aug.
Vi dro fra Litle Bergen tidlig på kvelden og seilte nordover. Ved Fedje satte vi kursen Vest mot solnedgang, åpent hav og Færøyene et sted langt nede under horisonten. I løpet av natta så vi de første plattformene og ti-tida forlot vi Norge og seilte inn i Britisk sektor.

Ombord har vi forskjellige navigasjons-hjelpemidler:






THE NORTHSEA AND THE FAROE ISLANDS!
A quiet crossing and steep green mountains.

Monday 03/08.
We left Litle Bergen early in the evening and sailed northwards. By the island of Fedje we turned West into the sunset, open sea and the Faroe Islands a place far down below the horizon. During the night we saw the first oilrigs, and around ten the next night we left Norway and sailed in to British waters.

tirsdag 28. juli 2009

Haugesund
er som mange av de andre havnene på ruta,
en by jeg ikke tidligere har stiftet bekjentskap med. Haugesund kan by på mye av det et maritimt hjerte higer etter. Og er om sommeren, med sin lange kaipromenade, en trivelig by. Båter ligger i hopetall langs sundet og like ved finner en flere godt utrustede båtutstyrsbutikker. Vi ble der noen dager før vi dro videre til Bergen.






fredag 17. juli 2009

Jeg holdt på å planlegge en tur til Middelhavet med egen båt,
og tilbrakte derfor mye tid ombord i skuta mi, SY Isla del Corazón. Utallige ganger hadde jeg gått forbi SY Maryam, en båt jeg kjente til fra hennes lange opphold ved UMAR.


Da jeg en Maidag så hennes eier, tok jeg kontakt. Mitt navn er Bev. sa herren og innviterte meg ombord. Vi ble sittende i en noe ribbet båt, å snakket om mine seilererfaringer og om Bev's planer. Han ville seile til USA via Færøyene, Island og Grønland. Da jeg etter en kort stund gikk på land igjen, sa jeg at det hørtes ut som en spennende tur. Han var enig i det og sa "Do you want to come along?"










mandag 12. mai 2008

Atlantic II - Return to Norway
By Trond Hjertø




We are back on the Big Blue again!
  
After a couple of great weeks among the islands and reefs in the BVI (British Virgin Islands), it is good to know that my sealegs still are there as expected.
  
We wheighed anchor pretty precisely at 15.00 hours, and departed from the island of Anegada in the far north of the BVI, and headed N-NE as soon as we rounded the western end of the world's fourth largest Barrier Reef. There we  found an easterly breeze and about one meter high waves, something us guys onboard Vision calls a silky smooth start! 


fredag 15. desember 2006


MY FIRST ATLANTIC CROSSING!


This is the tale from my first transatlantic crossing aboard my good friend Thomas' proud ship; SY Vision1. 

Thursday November 9th 2006
I got up Thursday morning at. 04.20 and went to the airport at Vigra.

"I'M HEADED FOR ADVENTURE!"....was my thought. I was half adazed going through check-in. Still slightly confused, I walked into the security check where I was guided into a stall for an inspection my luggage. A box with various wires, cables and chargers that had been seen as suspicious.

Båten min - Isla del Corazón

Loading...