tirsdag 28. juli 2009

Haugesund
er som mange av de andre havnene på ruta,
en by jeg ikke tidligere har stiftet bekjentskap med. Haugesund kan by på mye av det et maritimt hjerte higer etter. Og er om sommeren, med sin lange kaipromenade, en trivelig by. Båter ligger i hopetall langs sundet og like ved finner en flere godt utrustede båtutstyrsbutikker. Vi ble der noen dager før vi dro videre til Bergen.









BERGEN

Seilasen var fin og uten uvelkomne begivenheter.

Bergen kjenner jeg godt, jeg bodde like utenfor i tre år mens jeg gikk på Yrkesskole. Jeg trives svært godt i Bergen, det har jeg gjort siden jeg var der første gangen i -85. Etter noen dager der, fikk vi tre gjester ombord. Bev's kone Mimmi, deres datter Hillery og deres barnebarn Beverly (5).

Sammen seilte vi på Hardangercruise. Å si seile er vel å strekke det litt langt, med lite vind og vind i mot, ble det mye motring. Men vi fikk da mange fine opplevelser likevel.

Først hadde de litt sightseeing i Bergen, mens Bev og jeg gjorde unna noen prosjekter. Vi fikk også besøk av Bergensavisen som gjorde en liten sak om oss. Vi fortalte at vi skulle seile Viking-ruta til Amerika og litt om oppholdet i Bergen.

Vi satte kursen mot Ole Bulls villa på Lysøen. Jeg og Bev mistet den guidede turen da vi slet med å få ankerfeste i en bukt på øya. Et plaster på såret var å få se seilskuta Loyal komme seilende inn å legge til ved Lysøen.


HARDANGER
Så gikk ferden videre gjennom smale sund og mellom holmer og skjær til Rosendal. Etter middagen følte jeg for en spasertur, jeg gikk oppover mot Baroniet Rosendal for å se hva vi hadde i vente neste dag. Der hadde de hatt en konsert og jeg fikk hilst på noen kjendiser, og det har jo sin sjarm. Artig!
Neste dag tok vi en hest og vogn-tur opp til baroniet i striregnet, og vi var temmelig våte da vi kom fram.
Men sola kom fram og vi tørket da etterhvert. Baroniet, Europas minste slott, fikk vi sett både ut- og innvendig og det er vel verd et besøk. Tampene ble tatt ombord og vi satte kursen mot Jondal.

Jondal er som Rosendal ei ven lita fjordbygd, men her handlet det mest om det som lå oppe i fjellet, Isbreen. Tidlig om morgenen gikk vi inn i bussen som tok oss 1200 m.o.h. Sommarskisenteret på Folgefonna har et 1100 meters trekk som tok meg ytterligere 250 meter opp i høyde. Vi var dårlig forberedt på været der oppe, men jeg skulle stå på ski i Juli. Om det skulle koste meg en forkjølelse brydde jeg meg mindre om. Når alt kom til alt, var det jeg og vesle Beverly som var de tøffeste, vi lekte i snøen nesten hele tiden. Jeg stod på ski og hjelpte Beverly innimellom med Snøborg og Snømenn. Bev, Mimmi og Hillery kom også ut fra kafeen av og til. Felles for oss alle var at vi var temmelig kalde når vi returnerte til SY Maryam.

Turen videre gikk til Øystese før vi oppdaget vår blemme og snudde, med kurs for Norheimsund. Vi kom fram og la til ved ei stor flytebrygge. Først gikk turen til Hardanger Fartøyvernsenter, som er et levende og meget godt museum egnet til trebåtvern. Jeg tror alle likte seg der, men vi hadde mer på agendaen så vi gikk videre til Steindalsfossen. Fossen har et fall på 50 meter, men det mest spesielle og også grunnen til at den er Norges best besøkte foss, er stien som gjør at en kan gå helt tørr bak fossen.
Siste punkt på "To do" lista var å finne et sted hvor vi kunne feire Mimmi og Bev's 45 bryllupsdag. Det viste seg vanskelig å finne en fin resturant, så vi endte opp med den lokale pizzaresturanten. Vi hadde sett igjennom menyen og akkurat rukket å bestille da vi hørte et fløyting fra havna, en stor passasjerkatamaran trengte brygga i en halv time, to ganger i uka og det var nå! Ingen hadde sagt noe og ikke var det noe skilt, men jeg og Bev løp ned til Maryam, løsnet fortøyningene og fikk forhalt henne. Så gikk vi tilbake og spiste uforstyrret!
Etter middagen satte vi kursen tilbake mot Bergen, men vi stoppet for natten og ankret opp i en liten bukt. Neste morgen våknet vi opp og lot sauene på land se på oss, mens vi spiste frokost. Det var uansett lite vi kunne gjøre med dem. ;)
Vel framme i Bergen rakk Hillery, Beverly og jeg en tur med Fløibanen opp til toppen av fløyfjellet før de reiste hjem til Birmingham Alabama.(Jepp, det finnes et Birmingham som ikke er i England)

Vi fikk raskt nytt mannskap ombord, først kom Al fra Seattle og den dagen vi var klare til å dra kom Erik ombord. Samme dag fikk jeg mitt nye kamera, så bildene du ser fra nå av er tatt med mitt Nikon D60 BEV. Vi gjorde unna litt shopping i siste minutt, før vi kastet loss og stod ut Vågen. Vi peilet oss inn mot et lite sted kalt Little Bergen, hvor Raymond stod klar for å yte oss god service. Raymond er en av mine seilervennner, jeg kjenner ham fra vår første Atlanterhavskryssing i -06 og har siden vært gode kamerater.
Raymond viste meg litt rundt på den nye hjemme-
havnen og jobben ved Fjordsailing som holder til her. Når drivstoff og vanntankene var fulle, bød vi Raymond farvel. Vi drog ombord tamper og fendrer og stakk til havs.






HAUGESUND

Haugesund is like many of the other ports on the route, a place I had not previously known. Haugesund can offer a lot of what a mariner's heart yearns. And in summer, with its long dockside promenade, a pleasant city. Boats are in droves along the strait, and close to find a more well-equipped boat equipment stores. We were there a few days before we went on to Bergen.


BERGEN

The voyage went fine and without unwelcome events.

Bergen, I know well, I lived close by for three years while I went to vocational school. I really like Bergen and have done so, ever since I was there the first time in -85. 

After a few days there, we had three people on board. Bev's wife, Mimmi, their daughter, Hillery, and their granddaughter Beverly (5). Together we sailed the Hardangerfjord . To say sailing is probably stretching it a bit, with little wind and wind  on the bow there were much motoring. But we still had many nice experiences. 

First, they had a little sightseeing in Bergen, while Bev and I did away some projects. We also received a visit from the newspaper Bergensavisa that did a little piece about us. We told them that we were about to sail the Viking-route to America and then something about the stay in Bergen.

The next day we headed towards Ole Bull's villa on Lysøen. Bev and I missed the guided tour when we struggled to get the anchor settled in a bay on the island. It was as a consolation prize to view the sailing ship Loyal come under sail in to Lysøen.


HARDANGERFJORD

Then the journey continued through narrow straits and between islets and skerries to Rosendal. After dinner I went for a walk, I walked up to the Barony of Rosendal to see what we had in wait for us the next day. There they held a concert and I met some celebrities, wich were interesting. Enjoyable actually!


The next day we had a horse-drawn carriage ride to the barony in harsh rain, and we were pretty wet when we arrived. But the sun came out and we dried out after a while. The Barony of Rosendal, witch is Europe's smallest castle, we saw both inside and out, and it is well worth a visit. The lines were taken aboard and we headed towards Jondal.

Jondal is like Rosendal a cosy little fjordvillage, but here it is mostly about what is up in the mountains, the glacier. Early in the morning, we went into the bus that took us up to almost 4000 feet above sealevel. The summer skicenter on Folgefonna has a 3600 foot skilift that took me a further 820 feet up in altitude. We were ill-prepared for the weather up there. It might be at the price of a cold, but I cared less for I was going ski in in July, cost what it may. Any way, it was me and little Beverly who was the toughest, we were playing in the snow allmost the entire time we were there. I was skiing and occasionally helped Beverly with her Snowcastle and Snowmen. Bev, Mimmi and Hillery also came out from the cafe for a little while at a time. Alike for all of us was that we were pretty cold when we returned to SY Maryam.

The voyage then went to Øystese before we discovered our blister and turned, with the course to Norheimsund. We docked on a large floating dock. First we walked to the Hardanger Fartøyvernsenter, which is a living and very well suited museum to the preservation of wooden boats. I think everyone enjoyed themselves there, but we had more on the agenda so we went on to Steindalsfossen. It is not the 165 foot drop that makes Steindalsfossen, Norway's most visited waterfall. The reason it stands apart is the path that allows one to go completely dry behind the waterfall. By my standards, they were both well worth the visit.

Last point on the "To Do" list was to find a place where we could celebrate Mimmi and Bev's 45th wedding anniversary. It proved difficult to find a nice restaurant, so we ended up with the local pizzaria. We had looked through the menu and just managed to order when we heard a horn blowing from the harbor, a large passenger catamaran needed the dock twice a week, for half an hour and that was now! No one had said anything and neither were there any signs, but Bev and I ran down to Maryam, removed her docklines and docked elsewhere. Then  we went back to finish our dinner without further unrest! 


After dinner we pointed the bow towards Bergen, but we stopped for the night and anchored in a small cove. Next morning we woke up and let the sheep on land look at us while we ate breakfast. There was precious little we could do with them, anyway. ;)
After we arrived in Bergen, Hillery, Beverly and I still managed to find the time for a ride with the funicular to the top of Fløyen mountain.  Then they left for Birmingham Alabama. (Yup, there are a Birmingham that is not in England)

We quickly gained a new crew on board, Al came from Seattle and the day we were ready to leave Erik came on board. The same day I got my new camera, so the images you see from now on are taken with my Nikon D60 BEV. We did some last minute shopping, before we cast off and stood out Bergen harbor. 



We pointed our nose towards a little place called Little Bergen(Tiny Bergen), where Raymond was ready to provide us good service. Raymond is one of my sailingfriends, I know him from our first Atlantic Crossing in -06 and have since been good friends. Raymond showed me around a bit on the new home port and new job at Fjord Sailing. When fuel and water tanks were full, we bade Raymond farewell. We hauled onboard lines and fenders and headed for open waters.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, om du gir meg en kommentar eller en hilsen blir jeg glad.
Hi, if you give me a comment or just a greeting I would be happy.